Hilsener til Misjonshuset

26.04 – Hilsen fra Helge Granly

2. Påskedag – Hilsen fra Brynjar Høidebraaten

1. Påskedag – Hilsen fra Helge Granly

11.04 – Hilsen fra Oddwin Solvoll

10.04 – Påsketanker fra Alf Simonsen II

I flere år har en setning fulgt meg trofast. Jeg har ikke gjort noe for å kvitte meg med den. Setningen rommer nemlig noen dype, åndelige sannheter for meg . Setningen lyder: «—hva min frelse kostet har …
For mange betyr den ingen ting, for meg betyr den alt. Den forteller nemlig om Jesus fra Nasaret som ved slutten av en ungt liv -ca 33 år gammelt – måtte innom fire forskjellige steder i Jerusalem i den siste påsken han opplevde. Han var godt kjent i byen, og visste om disse fire plassen. Navnene på disse stedene i byen begynte alle på bokstaven G. , og hvert sted brakte ham stadig nærmere døden.
Det første stedet hette Getsemane. En hage Jesus ofte hadde vært sammen med sine disipler. Det hadde alltid vært et hvilested for ham, fylt med glede og fellesskap med sine. Denne påsken ble det en kamparena. Han trengte hjelp, for han var redd for det som ventet ved de neste stoppestedene. «Hjelperne» sovnet , og han måtte kjempe dødskampen alene.
Nå gikk veien til Gabbata – et steinlagt dommersted hvor Pilatus stadig opptrådte som dommer over forbrytere. Nå var det Jesus som skulle dømmes. Pilatus var frustrert da han sto overfor denne underlige mannen fra lille uanseelige Nasaret. Anklagene mot Jesus «holdt ikke vann», skjønte han, og ville helst sende ham bort som fri mann. Men de som anklaget Jesus ga klar beskjed til en feig dommer hvordan de ville ha det. «Bort med ham, korsfest ham». Pilatus ga etter og veien gikk nå til Golgata. Et kjent rettersted hvor forbrytere endte sitt liv. Blant disse ble Jesus regnet, og fikk følge av to ugjerningsmenn. Bibelen kaller en korsdød for «en vanære», Hebr. 12, 2. Det visste Jesus, men han visste at bak denne dødsmåten ventet det ham en glede. Han døde for alle mennesker og de som tok imot ham ville bli hans glede, Hebr. 12, 2.
Siste stoppested ble graven. Jesus ble lagt i en lånt grav, den tilhørte egentlig Josef fra byen Aritmatea.
Men fortellingen om Jesus denne spesielle påsken avslutter ikke med disse fire stedene. Det kom et «deretter» for Jesus, se 1. Pet. 1, 11. Han ble hentet ut av graven med steinen foran inngangen og det romerske seglet over. «Det var jo ikke mulig for døden å holde ham fast», Apg. 2, 24. Døden prøvde å holde vår Frelser i graven, men «Gud oppreiste denne Jesus, og vi er alle vitner om det», proklamerer Peter på Pinsedagen, Apg. 2, 32.
Som jeg begynte disse tankene, vil jeg avslutte: «—hva min frelse kostet har—-«. Forstår du hva denne lille setningen betyr for meg ? Og deg ?

10.04 – Sang av Oddwin og Helge

09.04 – Hilsen fra Elsbeth Sørensen

08.04 – Hilsen fra Camilla Andenæs

07.04 – Påsketanker fra Alf Simonsen I

Denne påsken kommer det norske folk til å huske lenge. Den norske regjeringen la på oss en masse restriksjoner for å berge helse og liv i en koronakrise. Og så satte den en stopper for hytte- og fjelliv for mange av oss.
Da gikk det nok opp for noen og enhver hva man til nå hadde brukt påsken til.
Vi må ha fritid og avkobling – batteriene trenger lading – og da er vi velsignet med muligheter i fjellet og ved sjøen. Men avkobling kan også bety tilkobling, og ettersom påsken er gitt oss gratis, kunne vi jo titte etter om den har en tilkoblingsboks.
Originalutgaven av påsken omtales bare ett sted: Bibelen. Jeg er såpass gammel at jeg kan si jeg har vokst opp med Bibelen og Salmeboka. Salmeboka gjorde meg ikke automatisk til en storsanger, men den viste meg hva som hadde hjulpet Kari og Ola Nordmann gjennom livets opp- og nedturer.
Bibelen gjorde meg til en Jesusetterfølger. Det er Bibelens svar på hva påsken egentlig er: tilkobling til Jesus.
Vi mossinger er svært opptatt av Rv 19 , veien ut av ferja til E6. Til nå har den kostet mange penger, litervis av svart kaffe ved forhandlingsbordet og gitt innfødte mossinger grå hår over liten framdrift. Men den skal komme, sies det !
Ingen kan bygge vei som vår gode Gud. Min Bibel sier at han ikke bare har bygget en vei, men også innviet en ny og levende vei for alle mennesker.
Når en vei er innviet betyr det at veiarbeidet er avsluttet og veien åpnet for alminnelig ferdsel. Når det sies at veien er levende , betyr det at veien er Jesus som selv sa om seg selv: « Jeg er veien… «
Fordi påskens budskap forteller om en oppstanden Jesus, blir denne veien en levende vei som fører oss inn i fellesskap med himmelens Gud.
Vi har sans for det som er gratis, og vi bare kan ta imot. De gode nyhetene fra påsken 2020 er, at livet sammen med Gud er gratis. Jesus betalte alle utgiftene ved veibyggingen og tok hele regningen. Alle de som tok imot Jesus ga Gud rett til å kalles Guds barn.
Da kan vi si som svensken: Glad påsk

06.04 – Hilsen fra Stig-Andre Lippert

05.04 – Hilsen fra Oddwin Solvoll

05.04 – Hilsen fra Lisbeth Nordli

25.03 – Hilsen fra Helge Granly

22.03 – Hilsen fra Sten Sørensen

19.03 – Hilsen fra Inger Granly