Bibelen: En suveren og uforanderlig bok
Vi anerkjenner hele Bibelen som Guds hellige og ufeilbarlige ord.
Vi forkynner og tolker Bibelens ord ut fra at alt det som står i den er sant, og at det ikke er opp til mennesket ved kritisk analyse å avgjøre sannhetsverdien i det som står skrevet.
Samtidig erkjenner vi at mennesket ikke forstår alt eller kan forklare alle sammenhenger fullt ut (1. Korinterbrev 13:9). Men ved Den Hellige Ånds hjelp kan kristne imidlertid få en tydeligere forståelse og større innsikt i det som står skrevet (Johannes 16:13).

Vi benytter ingen forklarelsesskrifter eller andre skrifter i tillegg til Bibelen. Vi regner heller ingen andre åpenbaringer eller andre skrifter som likeverdige eller høyere enn den åpenbaring Gud har gitt mennesket gjennom Bibelen slik vi kjenner den i dag.

«Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.» (2. Timoteusbrev 3:16-17)

Frelse ved tro

Vi har en lære om frelse som ikke skiller seg fra andre store evangeliske trossamfunn. Frelsen forstås som en aktiv handling fra Guds side der Han gjennom Jesu Kristi offerdød på korset og oppstandelse gjenoppretter det forhold til menneskeslekten som gikk tapt på grunn av syndefallet ved Adam.
Frelse betyr det samme som å gjøre helt, bli berget og å bli født på nytt til et annet liv (2. Korinterbrev 5:17). Frelsen i Jesus innebærer at et menneske som er stengt ute fra Guds rike på grunn av sin synd, får renset sitt liv fra synden og kan komme nær Gud Fader.
Alt dette skjer ved tro som er den Guds gave som skaper frelsens under (Efeserbrevet 2:8-9). Det er viktig å understreke at tro ikke er knyttet til følelser eller spesielle opplevelser. Følelsene hører til den menneskelige natur, mens tro er en overgivelse som har full tillit til Gud (Hebreerbrevet 11:1).
Vi frelses ikke av tro, men ved tro (Romerbrevet 10:17). Frelsens sentrum er altså ikke menneskers tro, mens Jesu korsdød og forsoning. Troen er derimot den hånd som griper denne Guds gave og som gjør at den tilegnes som en personlig erfaring. Dette skjer fordi Gud er nådig!
Tro er kort og godt å komme til Jesus med sine synder! Bibelen sier at «dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst» (Romerbrevet 10:9-10).

Dåpen, en glad bekjennelseshandling

Vi praktiserer dåp av troende, den såkalte baptistiske dåpsformen. Dåpen finner som regel sted i menighetens lokale som er tilrettelagt for dåp. Alternativt kan dåpen kan skje utendørs i et vann eller en elv. Dåpshandlingen skjer på grunnlag av personlig tro.

Vi døper troende mennesker til Kristi universelle menighet. Dåpen er en lydighetshandling og ses på som en sym­bolsk begravelse, og en oppreisning fra dåpens grav er et symbol på en oppreisning til et nytt liv sammen med Jesus. Dåpen ansees ikke som et nådemiddel, men bare som en god samvittighetspakt med Gud ved at den kristne gjør det man mener Bibelen lærer at man skal. Dåpens form med hel neddykking én gang av dåpskandidaten, er derfor vesentlig fordi annen dåpsform ikke ansees som dåp.

Selve handlingen er enkel:

Dåpskandidaten senkes helt under vann én gang i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Når den døpte løftes opp av van­net, sier man ofte: “Oppreist med Kristus for å vandre i et nytt liv med Ham”.

Det er anledning for hvem som helst til å døpe, men utviklingen har ført til at det for det meste er en eldste eller forstander som utfører dåp.

Åndsdåp

Alle får Den Hellige Ånd når man blir en kristen. Åndsdåp (dåpen i den hellige Ånd) er imidlertid en sterk opplevelse og nærvær av Den Hellige Ånd. Å være åndsdøpt eller fylt av Den Hellige Ånd er noe den kristne kan søke og motta. Åndsdåpen er et ukristent fenomen og er omtalt i Bibelen i Apostlenes gjerninger, der disiplene mottar Den Hellige Ånd. Dette skjedde den første pinsedag. Der falt Ånden på disiplene og viste seg som ildtunger over disiplenes hoder. Det hørtes lyd og disiplene kunne snakke på andre tungemål (språk) etter som Ånden ga dem å forkynne. Dette forandret noen redde disipler til å bli frimodige glade kristne.


Hvis du vil lese mer om hva De Frie Evangeliske Forsamlingers tro og lære kan du klikke her